I går 9 mars var vår første dag på "jobb" her i New Delhi. Dagen startet tidlig, litt for tidlig for indere begynner på jobb kl 9.30 noe vi ikke visste så vi møtte opp på kontoret til PHFI kl 8.15. Vi ble derfor nødt til å vente ganske lenge. Vi hilste på kontakt personene våre, Dr. Sanghita og Mr. Unknown. Grunnen til at han heter Unknown er rett og slett fordi vi ikke kan uttale eller er i stand til å uttale det. Vi ble egentlig litt skuffet for vi hadde trodd vi skulle gjøre noe litt annet enn og sitte på et kontor og studere x-antall tabeller over dødligheten og tusen andre faktorer for dødlighet.
Vel utlest dro vi for og spise lunsj på et lokalt gatekjøkken. Mr. Unknown fulgte oss dit og spurte pent om han skulle komme og hente oss når vi var ferdig og spise, men siden det bare var like borti gata takket vi pent nei.. Det skulle vi ikke gjort for inne i et total lokalt område var vi de eneste hvite noe de lokale skolebarna var morsomt. Derfor bombarderte de Guro med ballonger, vi andre fikk en liten sprut vi også.
Maten ble vi allefall mett av og vi arbeidet et par timer med statistikkene før vi dro til hotellet og fikk en noe uforventet overraskelse. Prisen på rommene våre hadde på mystiskvis steget fra 200 kr/pr rom til 600 kr/pr rom noe som er weeey over vårt budsjett og kvaliteten på hotellet.
Derfor flyttet vi alle inn på et rom og forhandlet litt på prisen slik at det passet nogenlunde budsjettet vårt. Trangt blir det og ekstrasengen er en madrass på gulvet !! Crap !! Vi dro hvertfall for å spise litt sent på kvelden. Vi valgte igjen United Coffe House, spiste en fantastisk kyllingrett med grønnsaker og mandler. Var egentli bare oss og den indiske fiffen som spiste der, det liker vi ! Vi smakte også på en nydelig Australs hvitvin.. Slitne etter en lang dag skulle vi ta en tuktuk hjem og det skulle bli en forfriskende opplevelse.. Sjåføren var nemlig så skjeløyd at han kun hadde sidesyn og det er ikke bra i dette trafikkaoset. Det faktum at han var veldig hard på gassen og sikkert hadde røyka sokkan sine gjorde turen enda verre. Han visste ikke hvor vi skulle en gang og måtte rygge i en trefelts rundkjøring.. Heldigvis kom vi oss hjem til slutt !!
Skal legge ut noen bilder senere!
tirsdag 10. mars 2009
søndag 8. mars 2009
Dag 2: utforskning av New Delhi!
Dagen i dag startet med en frokost på taket av hotellet. Vi fikk servert en noe stusslig amerikan breakfast, loff med syltetøy (uten bær med masse sukker) og appelsin juice. Etter mange loffskiver ble vi likevel mette og turen gikk til Lotus templet sør i Delhi. Selvsagt tok vi tuktuk dit, som vi faktisk er blitt ganske fortrolig med.
Etter hvert som vi nærmet oss kunne vi se en grønn oase i det fjerne, til en forandring. Midt i denne oasen lå et stort flott tempel formet som en diger lotus blomst. Dette er et tempel hvor mennesker fra alle verdens religioner er velkomne til å be. Vel inne i templet var stillheten herskende, barbent gikk vi rundt i templet og nøt stillheten. Alt vi hørte var den raslende lyden av dekorasjonen til indiske kvinner.
Vel ute av parken ble vi på nytt tilbudt en eksklusiv tuktuk tur, denne gangen til Red Fort som desverre var stengt i dag. Sjåføren som var veldig hyggelig viste oss likevel rundt i byen. Vi fikk både høre om Gandhi og hans tempel og hinduismens gudommeligheter. Vi ble også guidet gjennom slummen og Old Delhi hvor store deler av befolkningen er muslimer. På dette tidspunktet var sjåføren blitt litt varm i trøya og forklarte at alle muslimer var millitær for Al Quida. Morsom fyr!
Vel inne i by kjernen gjorde vi unna en god porsjon vindusshopping og slappet av i parken for å nyte det fine være og den pulserende folkemengden. Her fikk vi erfare at det finnes mange måter og tjene til livets brød på. Vi fikk nemlig tilbud om å få vasket ørene våre med Q-tips, ikke slike som vi har i Norge da denne var til flergangsbruk.. Skeptisk!All denne skepsisen gjorde at folket rundt oss la ekstra godt merke til oss og vi måtte flytte til en annen del av parken.
Her traff vi en veldig hyggelig indisk gutt, omtrent på vår alder. Han studerte engelsk språk her i New Delhi og var svært intressert i Europa og dermed også oss. Ivrig fortalte vi om hvordan Norge og Europa var, og like ivrig fortale han oss om India. Han fulgte oss så til et annerkjent turistkontor slik at vi kunne booke bil med sjåfør for Argraturen neste lørdag. Dette til den nette sum av 259 kr/pers. Billig !!
Vi har det ellers fint og er blitt litt mer fortrolig med India.
Dagens ord fra Delhi:When you are flying here, close your eyes.When you arrive, open your eyes and look at paradise." Sitat fra vår nye venn Barath fra parken"
Første møte med India og New Delhi!
Reise
Reisen til India startet en tidligtidlig morgen fra Tromsø Lufthavn Langnes. Hjemme i Norge var det sol fra blå himmel og et par minus grader. Vel fremme i Oslo, og fremdeles i rute tok vi en liten runde på tax free’n uten den store fangsten. Vi endte opp med ei lita flaske baileys hver og litt solkrem og snacks.
Fra det lusne Norwegian flyet steg vi om bord på British Airways som skulle ta oss over dammen til London. Også dette gikk bra, og vi landet faktisk i London før tiden. Som ”velvante” reisende hadde vi sett med skrekk på Heathrow terminal 5, en av verdens travleste flyplasser. Inne på terminalen så vi noe forskrekket at det sto ”GO TO GATE” på vår flight og rushet av gårde, det vil si både til beins og via metroen. Vi rakk også her og springe gjennom noen butikker slik at Guro fikk shampoo og balsam og Sarah fikk sine pain killers til utrolige 0,44 £, en norsk femmer. Vi hamstret også vann, også det til en billig penge til den lange flyturen. Vel fremme ved gaten så vi at vi var de første som ankom, foruten vaskepersonalet da og en hyggelig beskjed ” pleace wait”.
Boing 747-400, verdens nest største passasjerfly skulle ta oss på reisen til New Delhi. Det var et annet syn en norske passasjerfly. En trapp til flyets andre etasje og soveplasser var det som møtte oss, men våre sitteplasser var ikke så luksuriøse. Kanskje 20 små centimeter til beina og 9 seter i bredden gjorde reisen behagelig for de under 160 ( Caroline og inderne), mens Sara og Guro fikk det noe mer ukomfortabelt. Men til glede for oss alle hadde fikk vi god service, 2000 filmer/underholdningsenheter og velge mellom og fri tilgang på mat og alkohol var til glede for både oss og de andre reisende. Flymaten var også velsmakende for en gangs skyld.
Det første møte med India var en milevis lang kø for godkjenning av pass og visum, 100 % manuelt. Etter 90 min i kø bar det til bagasjebåndet for å finne sekkene våre, men siden vi hadde stått i kø veldig lenge var sekkene stuet til side så de fant vi henslengt i et hjørne av ankomsthallen. Alt like helt.
De første inderne vi stiftet bekjentskap med var pre-paid taxi sjåførene, en gjeng halv gale mannfolk som bokstavelig talt sloss om kunder og geleidet oss i alle retninger for å få oss til å kjøre nettopp deres gamle, skrøpelige og skitne taxi. Sekkene våre ble kastet i bagasjerommet og vi dyttet inn i baksetet før det bar av gårde. Vi forlot flyplassen i en taxi med sjåfør og tolk og etter hvert kom det frem at de overhode ikke visste hvor hotellet var, så de kom opp med den brilliante ideen og kjøre innom et turistkontor på veien, men som i følge min retningssans ikke lå på veien i det hele og det store. Her fikk vi heldigvis den hjelpen vi trengte og vi ble kjørt til hotellet. Prinsippet i trafikken her er veldig enkelt, kjør og unngå å bli påkjørt.
Hotellet er bra. Vi har 3 enkeltrom som egentlig er dobeltrom. Personalet er veldig hjelpsomme og hyggelige. Men også her finnes mygg og kakelakker.
Etter at vi hadde dusjet og sovet ut gikk vi en liten runde i kvartalet, men da vi ble kraftig beglodd tok vi ryckshaw (liten åpen taxi med tre hjul) til Delhi Hatt, et marked et par km fra hotellet. Her gikk det unna, bånn gass både i eget og motsatt kjørefelt.. Og vi var fremme på et svosj. På markedet som skulle inneholde restauranter traff vi på mange slitsomme selgere som skulle selge alt i regnbuens farger. Noen var også ganske hyggelige slik som vår venn fra Kashmir som solgte meg (Caroline) et sjal og skulle vise oss mange måter, spesielt den muslimske måten og bære dette sjalet på. De restaurantene som var på markedet kan vel ikke sies og være av rang så vi dro til byen for og spise på en bedre restaurant.
Inne i byen ble vi møtt av en litt morrsom skopusser. Siden alle hadde åpne sandaler takket vi pent nei på spørsmålet om skopuss. Hans umiddelbare reaksjon var og kaste en klatt med ”dritt” på sandalen til Sarah for så å tilby seg og pusse det av mot betaling. Dritten var for øvrig en gressblanding med diareekonsistens.
Vi fant til slutt vårt mål for turen, restaurant med ok mat. Den het United Coffe House og hadde god mat til en billig penge. Jeg spiste lammekjøtt i noe som kunne ligne fårikål uten kål, Guro spiste et veldig sterk hvitløkslam og Sarah spiste kylling og nudler. Etter og ha inntatt måltidet som vi ikke greide og spise opp gikk turen tilbake til hotellet hvor vi nå sitter og spiser godteri og skriver dette.
Reisen til India startet en tidligtidlig morgen fra Tromsø Lufthavn Langnes. Hjemme i Norge var det sol fra blå himmel og et par minus grader. Vel fremme i Oslo, og fremdeles i rute tok vi en liten runde på tax free’n uten den store fangsten. Vi endte opp med ei lita flaske baileys hver og litt solkrem og snacks.
Fra det lusne Norwegian flyet steg vi om bord på British Airways som skulle ta oss over dammen til London. Også dette gikk bra, og vi landet faktisk i London før tiden. Som ”velvante” reisende hadde vi sett med skrekk på Heathrow terminal 5, en av verdens travleste flyplasser. Inne på terminalen så vi noe forskrekket at det sto ”GO TO GATE” på vår flight og rushet av gårde, det vil si både til beins og via metroen. Vi rakk også her og springe gjennom noen butikker slik at Guro fikk shampoo og balsam og Sarah fikk sine pain killers til utrolige 0,44 £, en norsk femmer. Vi hamstret også vann, også det til en billig penge til den lange flyturen. Vel fremme ved gaten så vi at vi var de første som ankom, foruten vaskepersonalet da og en hyggelig beskjed ” pleace wait”.
Boing 747-400, verdens nest største passasjerfly skulle ta oss på reisen til New Delhi. Det var et annet syn en norske passasjerfly. En trapp til flyets andre etasje og soveplasser var det som møtte oss, men våre sitteplasser var ikke så luksuriøse. Kanskje 20 små centimeter til beina og 9 seter i bredden gjorde reisen behagelig for de under 160 ( Caroline og inderne), mens Sara og Guro fikk det noe mer ukomfortabelt. Men til glede for oss alle hadde fikk vi god service, 2000 filmer/underholdningsenheter og velge mellom og fri tilgang på mat og alkohol var til glede for både oss og de andre reisende. Flymaten var også velsmakende for en gangs skyld.
Det første møte med India var en milevis lang kø for godkjenning av pass og visum, 100 % manuelt. Etter 90 min i kø bar det til bagasjebåndet for å finne sekkene våre, men siden vi hadde stått i kø veldig lenge var sekkene stuet til side så de fant vi henslengt i et hjørne av ankomsthallen. Alt like helt.
De første inderne vi stiftet bekjentskap med var pre-paid taxi sjåførene, en gjeng halv gale mannfolk som bokstavelig talt sloss om kunder og geleidet oss i alle retninger for å få oss til å kjøre nettopp deres gamle, skrøpelige og skitne taxi. Sekkene våre ble kastet i bagasjerommet og vi dyttet inn i baksetet før det bar av gårde. Vi forlot flyplassen i en taxi med sjåfør og tolk og etter hvert kom det frem at de overhode ikke visste hvor hotellet var, så de kom opp med den brilliante ideen og kjøre innom et turistkontor på veien, men som i følge min retningssans ikke lå på veien i det hele og det store. Her fikk vi heldigvis den hjelpen vi trengte og vi ble kjørt til hotellet. Prinsippet i trafikken her er veldig enkelt, kjør og unngå å bli påkjørt.
Hotellet er bra. Vi har 3 enkeltrom som egentlig er dobeltrom. Personalet er veldig hjelpsomme og hyggelige. Men også her finnes mygg og kakelakker.
Etter at vi hadde dusjet og sovet ut gikk vi en liten runde i kvartalet, men da vi ble kraftig beglodd tok vi ryckshaw (liten åpen taxi med tre hjul) til Delhi Hatt, et marked et par km fra hotellet. Her gikk det unna, bånn gass både i eget og motsatt kjørefelt.. Og vi var fremme på et svosj. På markedet som skulle inneholde restauranter traff vi på mange slitsomme selgere som skulle selge alt i regnbuens farger. Noen var også ganske hyggelige slik som vår venn fra Kashmir som solgte meg (Caroline) et sjal og skulle vise oss mange måter, spesielt den muslimske måten og bære dette sjalet på. De restaurantene som var på markedet kan vel ikke sies og være av rang så vi dro til byen for og spise på en bedre restaurant.
Inne i byen ble vi møtt av en litt morrsom skopusser. Siden alle hadde åpne sandaler takket vi pent nei på spørsmålet om skopuss. Hans umiddelbare reaksjon var og kaste en klatt med ”dritt” på sandalen til Sarah for så å tilby seg og pusse det av mot betaling. Dritten var for øvrig en gressblanding med diareekonsistens.
Vi fant til slutt vårt mål for turen, restaurant med ok mat. Den het United Coffe House og hadde god mat til en billig penge. Jeg spiste lammekjøtt i noe som kunne ligne fårikål uten kål, Guro spiste et veldig sterk hvitløkslam og Sarah spiste kylling og nudler. Etter og ha inntatt måltidet som vi ikke greide og spise opp gikk turen tilbake til hotellet hvor vi nå sitter og spiser godteri og skriver dette.
søndag 1. mars 2009
Travle tider...
Kjenne e begynn å bi litt stressa... Det e 5 daga tel vi vend nesa mot varmere strøk og ankommer India... Og i løpet av de 5 dagan har e alt for mye som må gjøres.. Må finne ut ka e ska ha mæ me, og prøv å begrens antall ting som bi igjen på hybeln i Tromsø.. Men så lenge e har alt av reisepapira, pass/visum og forsikringspapiran med meg, så har e vel det viktigste...
Vi lande i India 04.55 lokal tid(00.30 elns i Norge), da må vi no prøve å finne hotellet vårres.. det ska no bi me et liv, i og med at vi ikke vet om det ligg i New Delhi eller i Gurgaon.. Men sia vi uansett ikke kan sjekke inn før kl. 12.00 så har vi no god tid på å finn det ut...
E e sååå spent... Det kribla i magen... Håpe det bi en fantastisk opplevelse.. Må vel prøve å ta litt bilda og blogge underveis...:D
Vi lande i India 04.55 lokal tid(00.30 elns i Norge), da må vi no prøve å finne hotellet vårres.. det ska no bi me et liv, i og med at vi ikke vet om det ligg i New Delhi eller i Gurgaon.. Men sia vi uansett ikke kan sjekke inn før kl. 12.00 så har vi no god tid på å finn det ut...
E e sååå spent... Det kribla i magen... Håpe det bi en fantastisk opplevelse.. Må vel prøve å ta litt bilda og blogge underveis...:D
Abonner på:
Innlegg (Atom)